top of page

Hvorfor lykkes vi ikke med energiomstillingen?

For å lykkes med energiomstilling, trenger vi mye ny og fornybar kraftproduksjon. Alle etterspørselsprognoser peker på at vi vil trenge mye kraft innen 2030. Samtidig har utbyggingen av kraft gått jevnt nedover siden 2020, og i 2024 ble kun 415 GWh ny produksjon satt i drift. I DNVs siste Energy Transition Outlook konkluderer de med at den grønne omstillingen har stoppet opp i Norge, og at lite vil skje før 2030. Hva er det vi ikke helt får til? 


Med dette bakteppet var det duket for engasjerte innlegg og diskusjoner på Smart Energy Networks medlemsmøte. En rekke toppledere og erfarne bransjefolk sa sin mening om hvordan vi i fellesskap kan skape konstruktiv handlingskraft for hele bransjen. 



Hva ville du gjort hvis du var energiminister? 


Den grønne omstillingen skjer saktere i Norge enn i andre land. Ny kraftproduksjon på land og til havs vil komme senere enn tidligere planlagt. Norge vil ikke nå klimamålene for 2030, men kanskje delvis innen 2050. 


Hva ville du gjort hvis du fikk mandat til å handle nå? 

Det var spørsmålet Steffen Syvertsen (Å Energi), Pablo Barrera (Haugaland Kraft), Ståle Gjersvold (TrønderEnergi) og Svein Harald Øygard fikk. De tok utfordringen på strak arm: Hvis jeg var energiminister?

Til tross for at hver «minister» hadde ulike perspektiver på utfordringene samfunnet og energibransjen står ovenfor, fikk deres «valgprogram» mange likhetstrekk:  


For det første er det bred enighet om at verden er mer kompleks enn da Parisavtalen ble ratifisert i 2017. Alt er blitt dyrere, og kraftprisene er høye. Den geopolitiske situasjonen i Europa er uforutsigbar, særlig i disse tider, og energipolitikk og sikkerhetspolitikk henger sammen på en helt annen måte nå enn det gjorde for bare få år siden. På hjemmebane har motstand mot kraftutbygging og høye strømpriser gjort det nesten umulig å drøfte de grepene som må til for å gjennomføre energiomstillingen.  


For det andre må man være enige om hva som er målet, før man egentlig kan diskutere løsninger. Skal man utvikle energisystemet og nå klimamålene? Skal man verne all natur mot inngrep? Skal man bevare industri, og legge til rette for nye arbeidsplasser? Skal man, og kan man, gjøre alt på en gang? For å sikre forutsigbarhet over tid, mener ministrene at det er viktig med et bredt politisk energiforlik i Stortinget. En krevende, men nødvendig, øvelse. 


For det tredje må bransjen tenke annerledes rundt hvordan man skaper lokal aksept for ny kraftproduksjon. Her mente flere av ministrene at næringen har en vei å gå for å synliggjøre hva lokalsamfunn kan tjene på kraftutbygging. På mange måter handler det om å gjenopprette den historiske koblingen mellom kraftutbygging og norsk industri – en kobling som i mange debatter har blitt visket ut. 


Videre ønsket flere av «ministrene» seg et tettere energisamarbeid i Norden. Norden har de beste forholdene for vindkraft i hele Europa. Norge har mer enn halvparten av all magasinert vannkraft i Europa. Sverige og Danmark er tungvektere på kjernekraft og vindkraft. I Nord-Sverige og Finland er det bygd ut mye fornybart de siste årene. Denne energimiksen gjør det nordiske systemet svært robust. Energisamarbeidet burde også involvere de nordiske TSOene, og man burde i fellesskap se på hvordan man raskere kan bygge ut overføringskapasiteten mellom områder med kraftoverskudd og underskuddsområder. 


Til slutt peker flere på behovet for stabile og forutsigbare rammevilkår, fortgang og forenkling av konsesjonsprosesser som ikke går på bekostning av demokratiske prosesser, en nettregulering som insentiverer nettselskapene til å være i forkant med investeringer, et styrket fokus på HMS og mangfold i bransjen, samt forsterkede insentiver for ENØK-tiltak. 


Nils Klippenberg, CEO Siemens, modererte diskusjonen. Se hele diskusjonen her. 




«Game changers» i energiomstillingen

På bare noen få år har NVIDIA blitt et av verdens mest verdifulle teknologiselskaper, kjent for sine GPU-er og AI-teknologi. Hva er neste steg for å akselerere digitaliseringen og den grønne omstillingen? 


Mark Hammarstedt, Regional Sales Lead, ga innblikk i hvordan NVIDIA har utviklet seg fra oppstarten på 90-tallet og frem til i dag, og fortalte hvilket syn selskapet har på fremtiden. 


Kunstig intelligens har allerede vist at det har et disrupsjons-potensial i mange bransjer. I olje- og gassektoren har KI forenklet og effektivisert leteprosesser. I energisektoren bidrar KI også til å optimalisere fornybare energisystemer og forbedre nettstyring og -optimalisering


En av de største utfordringene for energibransjen er derimot tilgang til arbeidskraft. Her mener Hammarstedt at man i større grad må bruke teknologien for å tiltrekke seg arbeidskraft. I tillegg er det viktig å bygge opp kompetanse på AI og innovasjon i Europa. Sverige og Danmark har inngått strategiske samarbeid for å utvikle AI-kompetanse. Er noe liknende aktuelt i Norge? 


Se hele presentasjonen her. 




På medlemsmøtet ble det lovet å legge ved link til Nivida-sjef Jensen Huangs keynote- og åpningstale på CES 2025 i Las Vegas i begynnelsen av januar. Se denne presentasjonen, og du vil forstå mer om hva som skjer på teknologifronten: 



Hvordan kan Trump påvirke fremtidens energisystem?


Jon Ødegård Hansen, Senior Vice President and Head of Energy Scenario Research i Rystad Energy, presenterte ulike scenario for hvordan Trumps politikk kan påvirke energiomstillingen i USA og verden. 


Ødegård Hansen innledet med å forklare hvorfor vi må endre måten vi tenker om energi. Energitrilemmaet – balansegangen mellom kostnader, klima og forsyningssikkerhet – er ikke lenger tilstrekkelig for å fange opp alle faktorene som former dagens energipolitikk. I stedet bør vi tenke på avveiningene som en energipyramide, der de mest kritiske prioriteringene utgjør fundamentet, mens mindre viktige hensyn plasseres høyere opp. I pyramiden innføres også en fjerde dimensjon, nemlig «sovereign energy». 


I Trumps pyramide er forsyningssikkerhet i bunn, etterfulgt av kostnader, «sovereign energy» og til slutt klima. Fokus på amerikanske arbeidsplasser, enorme satsninger på AI og teknologi, handelskrig og utsetting av havvindinvesteringer underbygger dette. Flere av Trumps reverseringer vil trolig påvirke beslutninger i andre land. Ikke minst kan USAs uttrekking fra Parisavtalen få andre nasjoner til å vurdere hvor langt de selv skal strekke seg får å nå forpliktelsene i avtalen. 


I sum har Rystad regnet seg frem til at utslippene i 2030 i USA vil være 20-30% høyere med Trumps politikk sammenliknet med Biden. Samtidig påpekes det skal mye til for å rokke ved et så robust system som energisystemet. Så selv om Trump vil påvirke utviklingen noe, vil mange ting fortsette som før.



Se hele analysen her:


Ønsker du mer informasjon, kan du ta direkte kontakt med Jon Ødegård Hansen via epost: Jon.Hansen@rystadenergy.com


Paneldebatt: HVILKE MULIGHETER HAR NORGE?


Norsk energitransisjon står i stampe, preget av usikkerhet, manglende rammebetingelser og politisk uenighet. Hvordan vi kan sikre klimamål og industriutvikling samtidig? 


Hvordan kan Norges fortrinn brukes til å styrke samarbeidet med EU? Hvordan skaper vi momentum for energiomstillingen? 


Klarhet i prioriteringer, samarbeid og tilpasning av rammevilkår blir trukket frem som avgjørende for å sikre fremtidige investeringer og energiforsyning i debatten mellom Harald Solberg, Kjell Roland, Øystein Dørum og Maria Moræus Hanssen. 

Moderator: Liv Monica Stubholt, Partner, Advokatfirmaet Selmer. 


Se hele debatten her

Business, bærekraft og Brexit: Neste studietur i Smart Energy Network går til London, 7. – 9. mai. Bli med å utforske fremtidens energiløsninger i Storbritannia. Påmeldingen er allerede åpen.


Noter medlemsmøtet 18. september der hovedtema blir: Hvordan forbedre kraftsystemet? Innspill til ny regjeringsplattform. 


For presentasjoner og mer informasjon om Smart Energy Network, se: https://www.smartenergynetwork.no

  

For personlig kontakt: Daglig leder Ragnvald Nærø, Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo, e-post: ragnvald@naero.no eller tlf.: +47 900 80 303

 
 
 

Comentarios


bottom of page