OPPSUMMERING AV STUDIETUR TIL BRUSSEL OG PARIS 21.–24. APRIL 2026
- Narve Hansen
- May 27
- 3 min read
Bransjeekspedisjon til Brussel og Paris 21.–24. april 2026
Innledning Smart Energy Network (SEN) gjennomførte 21.–24. april 2026 en bransjeekspedisjon til Brussel og Paris med rundt 20 deltakere fra norsk kraftbransje, industri, forskning og forvaltning. Målet var å hente førstehånds innsikt i hvordan EU, OECD, IEA og franske aktører former rammene for energiomstillingen – og hvordan norske aktører best kan posisjonere seg. Programmet kombinerte politiske samtaler i Brussel med faglige dypdykk hos OECD, IEA, RTE og Statkraft i Paris. Tre temaer gikk igjen: kraftig vekst i strømetterspørsel drevet av AI og datasentre, EUs nye industripolitikk for konkurransekraft og behovet for fleksibilitet, nett og kritiske råvarer for å levere på klimamålene. Hvorfor denne reisen, akkurat nå? Europeisk energipolitikk er i rask endring. Draghi-rapporten, Clean Industrial Deal, ReArm Europe og det nye forslaget til Industrial Accelerator Act flytter tyngdepunktet fra ren klimapolitikk mot et bredere konkurranse- og sikkerhetsperspektiv. Samtidig presser AI-drevet strømetterspørsel både kraftsystemer, nettkapasitet og forsyningskjeder. For norsk fornybarnæring – som leverer fleksibilitet, kraftutveksling og industrielle løsninger inn i Europa – er det avgjørende å forstå hvor disse strømningene møtes.
Brussel: EU-politikk i rask endring
Fornybar Norge: norske stemmer i EU-maskineriet
Niklas Kalvø Tessem, leder for Fornybar Norges Brusselkontor, åpnet programmet med en gjennomgang av hvordan norsk fornybarnæring er organisert i Brussel. Fornybar Norge samarbeider tett med Eviny, Fortum, Statkraft, Ørsted og Å Energi SEN Bransjeekspedisjon · Brussel & Paris · 21.–24. april 2026 · Bransjeekspedisjon Brussel & Paris · Side 3 av 5 gjennom Nordic Energy Network og Nordic Energy Office, og koordinerer norske posisjoner inn mot Kommisjonen, Parlamentet og medlemslandene. Budskapet var tydelig: norske aktører må være til stede tidlig i prosessene – ikke vente til rettsakter er ferdig forhandlet.
Europakommisjonen: investeringer i en ny geopolitisk virkelighet
Axel Fougner fra Kommisjonen gjennomgikk Kommisjonens fire roller – initiativrett, politikk- og budsjettgjennomføring, traktatvokter og EUs internasjonale stemme. Investeringsbildet preges nå av tre store skift: Green Deal-rammen (2019), Draghis konkurransekraft-agenda (2024) og ReArm Europe / Niinistö-rapporten. Energi-, forsknings- og sikkerhetspolitikk smelter nå sammen, og dette får direkte konsekvenser for hvordan EØS-relevante rettsakter utformes.
SINTEF: forskning som døråpner mot Horisont Europa
Knut Samdal og Marte Gammelsæter presenterte SINTEFs arbeid i EU. Horisont Europa (2021–2027) er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 95,5 milliarder euro i budsjett, og setter agenda også for norske prioriteringer. SINTEF argumenterte for at EU er nøkkelen til at Norge skal lykkes med grønn omstilling: programmet styrker kvaliteten på norsk forskning, gir tilgang til internasjonale konsortier og bygger industriell konkurransekraft. Heitor-rapporten «Align, Act, Accelerate» varsler tydeligere kobling mellom forskning, industri og sikkerhet i neste rammeprogram.
NHO Brussel: Industrial Accelerator Act Industrial Accelerator Act
(IAA) ble presentert som det viktigste industripolitiske grepet fra Kommisjonen på flere år. Forslaget skal øke EUs industriproduksjon fra 14,3 % av BNP i 2024 til minst 20 % innen 2035, og bygger på Net-Zero Industry Act. Tre hovedgrep: økt etterspørsel etter europeiske lavkarbonprodukter (stål, sement, aluminium, batterier, sol, kjøretøy), strengere krav til utenlandsinvesteringer (>100 mill. euro fra selskaper i land med >40 % global produksjonskapasitet) og raskere konsesjonsprosesser via «Industrial Manufacturing Accelerator Areas». Forventet effekt: 85 000 jobber i batteriprosjekter, 58 000 i solproduksjon og over 30 mill. tonn CO₂-reduksjon. Sentrale norske spørsmål er hvordan EØS/EFTA-land regnes under «Union Origin», hvor terskelverdiene for lavkarbon settes, og hvordan kravene om 50 % europeisk arbeidskraft og 30 % europeiske innsatsfaktorer slår ut for norske leverandører.
Bellona Europa: norsk miljøstemme i EU-systemet
Bellona Europas Brussel-kontor er en av de mest profilerte norske miljø-NGO-ene i EU-arbeidet. Diskusjonen kretset rundt karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen og industriell dekarbonisering – og hvordan Bellona jobber inn mot Fit for 55, Clean Industrial Deal, NZIA og CRMA. Budskapet var tydelig: norsk CCS-, hydrogen- og fornybarkompetanse har en strategisk rolle i EUs grønne giv, men det krever proaktiv tilstedeværelse både i Brussel og hjemme
Comments