top of page
Search

OPPSUMMERING FRA MEDLEMSMØTET 21. MAI 2026

Hva er mulig å gjøre – på godt og på vondt? Hvordan bruk KI for utvikling av egen virksomhet?

-Din fremtidige markedsverdi avgjøres av hvor mye intelligens du kan koble til deg, Bente Sollid, daglig leder Digital Hverdag AS.


Kunstig intelligens (KI) var hovedtema og gjennomgangmelodi på Smart Energy Networks medlemsmøte 21. mai. Vi er inne i et paradigmeskifte. Ikke alle har oppdaget det, eller har tilpasset seg for å ta i bruk KI og de nye digitale mulighetene. Denne korte oppsummeringen gir deg verdifull ny innsikt – også om hva du kan gjøre i egen organisasjon. Møtet ble avsluttet med at det norske strømnettet ble slått ut i et cyberangrep! Hvordan kan det skje, hvordan møter du det – og ikke minst hvordan forbereder du deg?



INNOVASJONSPERSPEKTIVET PÅ KI

Bente Sollid, daglig leder fra Digital Hverdag, tegnet et nøkternt og velkomment bilde av AI som teknologibølge.



Budskapet var klart: vi er inne i en transformasjon på linje med internett og smarttelefonen, men gevinstene lar vente på seg. Produktivitetstallene er knapt påvirket, sysselsettingen uendret, og flertallet av virksomheter rapporterer om ingen målbar effekt ennå. Det er imidlertid ikke en avvisning av AI-revolusjonen – snarere en påminnelse om at store teknologiskifter alltid tar tid. Gevinstene samler seg etter tippepunktet, ikke før.



Sollids viktigste poeng var at AI først og fremst er et ledelsesspørsmål, ikke et teknologispørsmål. AI fungerer som et nytt operativsystem som krever at virksomheter redesigner prosessene fra grunnen av – ikke bare legger et nytt lag oppå det som allerede finnes. For energibransjen betyr det å stille seg to konkrete spørsmål: hvilke deler av verdikjeden er modne for automatisering nå, og hva vil kundene forvente om bare noen få år?


FORSKERPERSPEKTIVET PÅ KI SINTEF



Digitals Signe Riemer-Sørensen ga konferansedeltakerne et teknisk, solid bakteppe for å forstå kunstig intelligens – og la ikke skjul på at den offentlige debatten i altfor stor grad forveksler ChatGPT med hele feltet. KI er et bredt landskap av teknologier, og store språkmodeller er bare én del av det. Et sentralt tema var gapet mellom KI og den fysiske verden. KI kan bare arbeide med den informasjonen den faktisk mottar. Uten relevante data vil selv de mest sofistikerte modellene feile – nettopp i de situasjonene der de trengs mest. Løsningen Riemer-Sørensen peker på er hybrid KI: en kombinasjon av datadrevne modeller og strukturert ingeniørkunnskap, der den ene kompenserer for den andres svakheter.



Hun beskrev også utviklingen fra enkle chatboter via resonnerende språkmodeller til agenter med verktøytilgang som det fremste forsøket på å samle ulike KI-teknologier i én løsning. Og hun løftet frem noe som gjelder langt utover forskningsmiljøene: forskerrollen er i endring. Det handler ikke lenger bare om å kjøre modeller – det handler om å formulere de riktige problemene og definere hva et godt svar faktisk ser ut som. Den kompetansen er avgjørende for alle som bruker KI i krevende faglige sammenhenger.


FORRETNINGSPERSPEKTIVET PÅ KI

Nils Klippenberg, CEO Siemens Norge, valgte en tilnærming som skiller seg ut i AI-debatten: han snakket om resultater som allerede er levert, ikke om fremtidsambisjoner. Siemens kombinerer tung industrikompetanse med digital kapasitet i stort format – selskapet frembringer over én billion datapunkter daglig og har mer enn 1 500 AI-spesialister.



Klippenberg argumenterte for at industriell AI er et game changer langs tre linjer: den automatiserer oppgaver som tidligere ikke lot seg automatisere, den skalerer produktivitet på tvers av anlegg og markeder, og den akselererer hastigheten i alle ledd av verdikjeden. Konkrete eksempler fra sykehus, stålverk, bilfabrikker og datasentre ble brukt som belegg for at gevinstene ikke er hypotetiske.



Siemens' overordnede visjon er at AI transformerer hele den industrielle verdikjeden – fra design og realisering til drift og optimalisering. Samarbeidet med Nvidia om industrielle digitale tvillinger ble trukket frem som et eksempel på hvor den teknologiske fronten befinner seg i dag.


ENERGIPERSPEKTIVET PÅ KI



Petteri Vainikka, President EMEA fra Cognite, hadde et budskap som traff mange i salen: de aller fleste organisasjoner ser ikke resultater av AI-satsingen sin. Bare seks prosent av virksomheter rapporterer om målbar EBIT-effekt, og halvparten av prosjektene skrinlegges etter pilotfasen. Cognite beskriver et voksende skille mellom organisasjoner som er AI-klare og de som er AI-begrensede – og peker på tre faktorer som skiller dem: solid dataforankring, en verdidrevet tilnærming og menneskesentrisk design. Selskapets eget svar på utfordringen er teknologistacken Cognite Data Fusion, Atlas AI og Flows – verktøy utviklet for å koble AI til faktiske driftsdata og arbeidsprosesser i industrien. Cognite Flows er foreløpig i privat forhåndsvisning, men teller allerede over 50 kunder og 137 aktive applikasjoner. En Forresteranalyse bestilt av Cognite indikerer 465 prosent treårig avkastning med tilbakebetalingstid under seks måneder. På lang sikt har selskapet satt seg et ambisiøst mål: 100 milliarder dollar i kundeverdi innen 2035. Nylig ble Cognite rangert som nummer 15 på CNBCs Disruptor 50-liste.


OSO HOTWATER – BEREDERE SOM KRAFTNETTRESSURS

Steffen Overaa, leder for forskning og utvikling i OSO Hotwater, presenterte OSOs moderne varmtvannsbereder, et «blått batteri»


OSO Hotwater er kanskje ikke det første selskapet man forbinder med energifleksibilitet – men etter presentasjonen på Smart Energy Network Meeting kan det ha endret seg.



Det Hokksund-baserte selskapet, grunnlagt i 1932, har de siste årene utviklet seg fra hvitevareprodusent til leverandør av distribuerte fleksibilitetsressurser til kraftsystemet. Produktet OSO Charge er en WiFi-tilkoblet varmtvannsberede i rustfritt stål som lagrer inntil 21 kWh og styres av en AI-basert algoritme koblet til spotpris og værmeldinger. Systemet er sertifisert for de nordiske TSO-markedene FFR og FCR-D, og en patentert spenningsmodul gjør det mulig for berederen å reagere autonomt på lokale nettsvingninger – uten ekstern kommunikasjon – med en responstid på 1,3 sekunder for FFR. Selskapet viste til et pilotprosjekt med Elvia fra 2022 og resultater fra et canadisk forsøk med topplastkapping. SAGA Supercharged-produktet presenteres med mer enn dobbel lagringskapasitet per volum sammenlignet med glassfôrede konkurrenter. OSO er i sterk vekst: omsetningen var 100 millioner euro i 2025, vekstraten har ligget på 20 prosent de siste tre årene, og 70 prosent av salget går til eksport.


OCTOPUS ENERGY – TEKNOLOGI SOM KONKURRANSEFORTRINN


Octopus Energy Group introduserte seg for et norsk publikum som et teknologidrevet globalt energikonsern med virksomhet i rundt 20 land på fem kontinenter. Med 12 millioner kunder er selskapet Storbritannias største strømleverandør, og konsernet forvalter produksjonsaktiva på 4 GW til en samlet verdi av 9 milliarder dollar. Imponerende er særlig fleksibilitetsporteføljen: 440 000 styrbare enheter med en samlet kapasitet på 3 GW, 1,3 millioner offentlige ladepunkter og 50 000 leasede elbiler. Gjennom energitjenestedivisjonen installerer selskapet 1,1 millioner nye enheter hos kunder hvert år.

I Norge er Octopus til stede med kraftproduksjon, men ikke som strømleverandør til privatmarkedet.




STRESSTEST «GRÅLYSNING» – HYBRIDKRIG TIME FOR TIME


Hva skjer med kraftsystemet dersom Norge rammes av et koordinert hybridangrep? Det spørsmålet sto i sentrum da Kulturoperatørene AS, ved daglig leder Øyvind Storheim, presenterte «Stresstest Grålysning» – en live krisesimulering utviklet for kraftbransjen.



Scenariet utspiller seg i februar 2028 og fortelles time for time fra en scene: GPS-jamming og transformatorutfall i Nord-Norge, kutt av NordLink-kabelen, tvungen rasjonering av 400 000 husstander, en spoofing-utløst flyulykke og til slutt fullstendig betalingsstans. Hendelsene illustrerer en kjent, men undervurdert realitet: kraftnettet er ikke bare avhengig av seg selv, men av GPS, telekommunikasjon og betalingssystemer – og holder samtidig disse systemene i live. Scenariet – som gikk fra idéskisse til versjon 28 på bare to uker – ble utviklet med KI-modellen Claude i tre roller: som researchassistent, kritisk leser og triangulator mot autoritative kilder. Fagmiljøet justerte og styrket scenariet underveis, blant annet ved å korrigere SCADA-tidslinjer og endre reparasjonstiden for NordLink fra uker til måneder. Triangulering mot Fokus 2026 bekreftet de fleste elementene, men avdekket at tidskomprimering og fraværet av Kinas rolle svekket troverdigheten. Presentasjonen endte med fire konkrete anbefalinger til kraftbransjen: øv på koordinerte angrep, kartlegg leverandørsårbarhet, hyppiggjør ROS-analyser, og bruk KI som den organisasjonspolitisk

nøytrale sparringspartneren som ofte mangler internt.


PANELDEBATT


Noter at neste medlemsmøte er 17. september. Tema for dagen blir «Fremtidens teknologier samt presentasjon og diskusjon om Norwegian Silicon Forest» Programmet er under utarbeidelse, og invitasjon blir sendt i god tid.

For personlig kontakt:

Daglig leder Ragnvald Nærø, Øvre Vollgate 6,

0158 Oslo,

e-post: ragnvald@naero.no eller tlf.: +47 900 80 303


 
 
 

Comments

bottom of page