OPPSUMMERING FRA MEDLEMSMØTET 17. SEPTEMBER 2026
FREMVOKSENDE TEKNOLOGIER OG NYE FORRETNINGSMULIGHETER
Kvantedatamaskiner, nanoteknologi og kunstig intelligens var alle fremmedord for de fleste av oss frem til relativt nylig. Noen av begrepene er fortsatt litt ulne, men vår forståelse av det disruptive potensialet disse teknologiene representerer, blir stadig tydeligere.
På siste samling i Smart Energy Network fikk medlemmene presentert siste nytt fra Norges fremste forskningsmiljøer på fremvoksende teknologier, hvilken rolle Norge kan ta om vi vil, som råvareleverandør i det grønne skiftet og noen av dilemmaene vi står ovenfor fremover med kraftetterspørsel og nettilgang.
Forskningen som skal flytte fronten
Fremvoksende teknologier beskrives gjerne som teknologier som bygger på ny kunnskap og har potensial til å endre samfunnet, men hvor vi ikke vet nøyaktig hva bruksområdene er enda. Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU har nylig fått tildelt 50 millioner kroner hver i året, øremerket for å se nærmere på nettopp fremvoksende teknologier. En betingelse for å få pengene: universitetene må skape involvering med næringslivet.
UiOs Vebjørn Bakken (Direktør UiO: Energi og Miljø) og Anja Olafsen Sjåstad (Professor og leder for senter for materialvitenskap og nanoteknologi, bildet) presenterte først hvordan UiO organiserer sitt arbeid og eksempler på konkrete forskningsprosjekter de jobber med; alt fra nevromorf maskinvare for å få ned strømforbruket i datasentre til kvantefysikk. Videre fortalte de hvordan de opplever at forskningsmidlene har flyttet seg oppover på TRL-skalaen, fra fundamental og sektorbasert forskning, til tverssektorielle utlysninger med større vekt på kommersialisering.
Deretter presenterte rektor ved NTNU, Tor Grande (bildet forrige side), hvordan de over mange år har jobbet med fremvoksende teknologier, og hvilke planer de har fremover for å styrke sin videre satsning på områdene kvante, avanserte funksjonelle materialer, autonome systemer, medisinsk teknologi og bioteknologi. Han presenterte også NTNUs siste strategi, og hvordan de opplever at kunnskap i stadig større grad blir et strategisk konkurransefortrinn for Europa.
Et felles budskap fra både UiO og NTNU er at de ønsker tettere kontakt med næringslivet. Bedriftene er hjertelig velkomne til å ta kontakt med forskningsmiljøene – slik blir det lettere å se hvilke skift som kommer og forstå hvordan næringslivet påvirkes, både med tanke på nye forretningsmodeller og fremtidige kompetansebehov.
FRA TEKNOLOGISK MULIGHET TIL INDUSTRIELL GJENNOMFØRING
NTNU er Norges teknologiske kraftsenter. Når fremvoksende teknologier skal omsettes til løsninger, handler det om ingeniørkompetanse, laboratorier, piloter, skalering og samarbeid med næringslivet. Hvordan kan NTNU bidra til at ny teknologi raskere blir ny industri?
• Innleder: Tor Grande, rektor NTNU
DISKUSJON
Hva bør Smart Energy Networks medlemmer følge særlig med på – og hvor bør næringslivet kobles tettere på forsknings- og teknologimiljøene?
Kvantedatamaskinen – en kommende revolusjon
IBM har forsket på kvantedatamaskiner lenge. Begrepet dukket for første gang opp for over 40 år siden, og har siden den gang har teknologien gått fra grunnforskning til fungerende teknologi. IBMs fokus nå er engineering, deretter skalering og industrialisering – helst innen 2029.
Loek Vredenverg (Principal IBM Norway) og Lars Nordbryhn (kvantambassadør i IBM, bildet) forklarte hvorfor en kvantedatamaskin har mye større regnekraft enn tradisjonelle datamaskiner og på hvilke områder denne regnekraften kan anvendes. Kvantedatamaskiner er særlig egnet til å simulere naturen, optimeringsoppgaver, maskinlæring og å løse partielle differensiallikninger. Slike
operasjoner er relevante på mange områder og i mange sektorer, fra ruteoptimering i skipsfarten, til effektivisering av ammoniakkproduksjon og bedre utnyttelse av strømnettet.
Ifølge IBM er viktige suksessfaktorer for å lykkes: forskning og utvikling, mennesker som tenker nytt, troverdige plattformer for algoritmene å jobbe på, og å bygge bro mellom forskning og industri. IBM åpnet labene sine helt opp for samarbeid for 10 år siden. Formålet var å skape et økosystem som fremmet nyttig og trygg teknologi som løser samfunnsutfordringer.
Tilgang til kritiske materialer avgjør hvilke teknologier som kan skaleres, hvor og av hvem
En forutsetning for utvikling og skalering av nye teknologier er tilgang til råmaterialer. Bård Bergfald, daglig leder i Bergfald Miljørådgivere, ga salen en innføring i hvilke kritiske råmaterialer vi trenger for å gjennomføre det grønne skiftet, hvor i verden disse utvinnes i dag og hvordan tilgangen til de riktige materialene påvirker hvilke teknologier som utvikles og av hvem. En svært stor andel av kritiske råmaterialer utvinnes i dag kun i land som Kina, Russland og Sør-Afrika. Det i seg selv utgjør en risiko, og setter andre land i et avhengighetsforhold til svært sårbare forsyningskjeder.
Så hvordan kan Vesten minke denne avhengigheten? For noen år siden utarbeidet EU «Critical Raw Material Act» - en strategi for hvordan unionen skulle sikre seg tilgang til kritiske råmaterialer. Det er et stort potensial i materialgjenvinning, men det kanskje viktigste grepet er å utnytte egne ressurser. På dette området er det store forskjeller hvordan land prioriteter.
Bergfald eksemplifiserer det hele med det norske Fensfeltet – Europas største forekomst av REE. Har vi råd til å godta at regulering og politikk roter bort en slik mulighet?
Case study: Norwegian Silicon Forest – datasentre, nett og ny industriell verdiskaping
Dagens siste innleder var Lars Ove Skorpen (bildet), Director Power & Renewable Energy i Pareto Securities. Teknologiutviklingen på datasentre har vært enorm de siste årene; hver enkelt rack krever nå opp mot 600 kW og etterspørselen etter datakraft er tilsynelatende uendelig.
Strømnettet bremser utviklingen. Over hele Europa ser vi at det er datasentre som dominerer nettkøen – mange steder overskrider køen dagens makslast i systemet. Som en konsekvens av dette går stadig flere land bort fra «førstemann-til-mølla»-prinsippet for nettilgang, og innfører politiske prioriteringskriterier og (refunderbar) betaling for å stå i køen.
Her i Norge er datasenterbransjen fortsatt liten, men forbruket øker år for år. Her mener Skorpen at vi ikke har hentet ut potensialet i næringen enda. For eksempel har de fleste aktørene helt eller delvis utenlandsk eierskap, og reguleringen bremser utviklingstakten. Utenfor Hønefoss er det planlagt flere datasentre – her er det potensial for å skape Norges svar på Silicon Valley, men regulering stikker kjepper i hjulene.
Paneldebatt: Hvem skal få kraften og hvordan bygger vi industri rundt den?
Deltakere f.v: Halvor Lie (Statnett), Ingrid Dahl Hovland (Statens Vegvesen), Tore Morten Wetterhus (Glitre) og Pelle Gangeskar (Hscale)
Moderator: Nils Klippenberg (Siemens)
Det er et stort behov for kraft og nett, særlig fra datasentre. Hvordan kan vi bygge fortere og bruke det vi bygger bedre, uten at det går på bekostning av samfunnsaksepten? Det var hovedspørsmålet som ble debattert i dagens siste paneldebatt mellom Tore Morten Wetterhus (administrerende direktør Glitre Nett), Ingrig Dahl Hovland (vegdirektør, Statens Vegvesen), Halvor Lie (Leder Kunde og Tilknytning, Statnett) og Pelle Gangeskar (Country Manager Norway, Hscale).
Sluttappell - Discovery Expiditions: Ragnvald Nærø
Noter at neste medlemsmøte er 19. november. Tema blir «Energi og krig er sammenvevd som aldri før». Programmet er under utarbeidelse og invitasjon blir sendt i god tid.
For personlig kontakt: Daglig leder Ragnvald Nærø, Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo,e-post: ragnvald@naero.no eller tlf.: +47 900 80 303
Comments